Daniel Libeskinds sikk-sakk hus, formet som en ødelagt Davidstjerne huser tysk og jødisk historie gjennom to tusen år.
photo: Jens Ziehe, Berlin
Daniel Libeskind (b. 1946) is one of the outstanding architects of our age. With his remarkable design for the Jewish Museum, he created a new type of communicative architecture. This and his other international projects attest to his ability to convey, through architecture, complex interpretations of history, messages and visions of the future. The Jewish Museum Berlin is Libeskind's first completed building.
Les mer om Daniel Libeskind her
Det jødiske museum begynner under jorden. Ned trapper av grå granitt omgitt av tunge, grå granittvegger. Den fører til aksene: Kontinuitetense akse, holocaustaksen og eksilaksen.
Foto:Janne Lepperød
Arkitekten vil at vi skal tenke igjennom utryddelsen av jødene og alle dem som ble deportert.
Ved å følge Holocaust aksen, vandrer vi nedover en smal gang, der historier fortelles gjennom små brev, bilder og gjenstander. Det er historier om enkeltskjebner, om kjærester som aldri skulle møtes igjen, om familier som ble splittet og om lille Peter Rosenbaum som bare ble 10 år gammel. Hans tettybjørn ser du i monteren. Det gjør vondt å lese brevene, se bildene og føle ondskapen som ble satt så grundig i system.
Inderst i gangen er det en tung jerndør og en vakt åpner opp og slipper meg inn. Døren går igjen og rommet jeg står i er smalt, lite og veggene uendelig høye. En lysstripe kommer inn gjennom en søyle i taket og lyset blander seg med støvet i rommet. Jeg grøsser. Veggene har kulehull og en fluktmulighet finnes via en stige på veggen. Alt for høyt oppe til å kunne nås. Jeg har problemer med å ta kontroll over følelsene. Døren åpnes.
Bjørn Brøymer skriver i aftenposten 26.mars 2011 om skjebner.
Dagens mennesker stanser opp foran montre i eksilaksen og får skjebner på netthinnen: Familien Simon fra Berlin må vekk. Kjøpmann Ludwig Simon har kjempet for keiseren under 1.verdenskrig. Hans forretning blir totalt ramponert under "Krystallnatten" mellom 9. og 10.november 1938. Nazistene har gått til angrep på synagoger og satt dem i brann og smadret jødiske forretninger og eiendommer. Simon blir arrestert 11.november og føres til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen nord for Berlin. Han løslates 13.desember 1938. Da innser Simon at han og hans familie må vekk fortest mulig. det venter den ingen fremtid i Hitlers tredje rike.
Eksilaksen forteller at mellom 1933 og 1941 flyktet anslagsvis 276 000 tyske jøder fra Nazi-Tyskland. De dro i landflyktighet til USA, Palestina og en rekke europeiske land, men også til land i Latin-Amerika og Afrika, til og med Shanghai.
Kjøpmann Sinmon bor i bydelen Charlottenburg med sin hustru martha og sønnen Herbert på 12 år. Den 28.mars 1939 kommer en god nyhet. Ekteparet får lov til å forlate Tyskland sammen med sønnen Herbert, dessuten sammen med Marthas kusine Kathe og hennes mann, juristen Hans Kiewe. I det jødiske museum ser vi gjenstander som de tok med seg til Chile; bestikk, kaffeservise, fru Simons koffert.
Bildet er fra: Garden of Exil, photo: Jens Ziehe
En del spørsmål våkner i meg når jeg går langs denne aksen. Hvilke land fikk jødene lov til å komme inn i og under hvilke vilkår? Hvilke byråkratiske hindringer møtte de på veien? Hva opplevde de, både ved utreisen av Tyskland og ved ankomsten i det nye hjemlandet der de søkte tilflukt? Hvor vanskelig var passasjen til Latin-Amerika i denne perioden?
Du kan lese om dette ved å gå inn på denne siden.
Home and Exile
Jewish Emigration from Germany since 1933
http://www.jmberlin.de/exil/en/Da Hitler kom, fikk tyske byer og landsbyer digre plakater med tekster som: "Jøder ikke ønsket her!" "Jødene lyver!"
Les mer om dette her
Foto:Janne Lepperød
Almost everyone knows that at least 6 million Jews were murdered in Europe, of them around 200,000 in Germany, under the Nazi regime.
Less people know that before the first extermination camp was erected, daily life for Jews in Germany was shaped by manifold discriminations and limitations.
Denne siden viser deg hvilke lover som jødene måtte forholde seg til.
Foto:Janne Lepperød
I et av rommene er gulvet dekket av "Shalekhet", det falne løv. Løvet er 10 000 ansikter i metall i ulike størrelser, utført av kunstneren Menashe Kadishman.
Menashe Kadishman's contribution to the Jewish Museum Berlin is the installation titled Shalekhet (Fallen Leaves) in the Memory Void, one of the empty spaces of the Libeskind Building. Over 10,000 open-mouthed faces coarsely cut from heavy, circular iron plates cover the floor.
Kadishman's installation, on loan from Dieter and Si Rosenkranz, powerfully compliments the spatial feel of the Voids. While these serve as an architectural expression of the irretrievable loss of the Jews murdered in Europe, Menashe Kadishman's sculptures filling them evoke painful recollections of the innocent victims of yesterday, today, and tomorrow
Les mer om "Shalekhet", det falne løv her.
